lørdag 26. januar 2008

Så normalt

Kjente plutselig en ny tann i dag. Nusse er straks to år, en toårsjeksel, så normalt! Blir helt overrasket over at noe er helt vanlig med nusse. Men det er jo mer også, når jeg tenker etter. 87 centimeter lang, helt gjennomsnittlig. Hodeomkretsen er godt innenfor det normale, vekten på den aller nederste streken, innenfor normalen, men for lav i forhold til lengden. Ti fingre og ti tær, med perfekte, myke små negler. Brunt, krøllete hår og store brune øyne med lange, mørke øyenvipper. Fullstendig velskapt å se til, helt normal.

Men unormalt vakker.

Huden så ren, myk og bløt, ubrukt. Alt dette vakre, perfekte. Helt ubrukt. Den tynne vesle kroppen, hvor mye tåler du? Jeg er så redd for å brekke deg, så redd for at du skal bli skjør. Redd for at jeg ikke skal få holde deg, men også redd for at du skal bli for stor til at jeg kan holde deg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å leve med deg, vet ikke hvordan jeg skulle klare å leve uten. Totalt unormalt. Et grusomt dilemma uten noen lykkelig løsning.

Som har blitt det normale for oss.

1 kommentar:

Juniormamma sa...

Å leve med det paradoksale... Jeg tror vi må redefinere "fullkommenhet", Plomma. Kanskje bør vi finne en annen definisjon for "meningsfullt liv" også, når vi først er i gang? =)