Balansekunst

Jeg vingler ustøtt på den slakke linen
over den bunnløse avgrunnen som er livet.
Det er balansekunst på høyt nivå
å opprettholde likevekt.
Med mine slitne, desillusjonerte øyne,
mitt trøtte, numne hode, alle tanker omsluttet av bomull,
og den blytunge børen på skuldrene mine
krever det alle mine krefter.

Ryggsekken med bagasje jeg aldri ville ha.
Hendene fulle av vanskeligheter jeg aldri ønsket å ta i.
Vekten av alt sammen drar meg ned,
det er avgrunn på alle kanter og linen er så slakk,
jeg vingler, glipper, kjemper en knallhard kamp
for ikke å miste fotfestet.
Hvis jeg prøver å flytte den ene foten foran den andre
for å komme videre langs linen,
kan det hende jeg faller.

Jeg vil ikke gynge på det nederste punktet
midt ute på den slakke linen
resten av livet,
og bare kjempe for ikke å falle.
Kan en utstrakt hånd gjøre det mulig
å komme ett skritt videre?

Når det er fredag...

...og huset er så ryddig
som jeg orker,
støvet er tørket
og støvsuget vekk -
tar jeg fram et lammeskinn
banker det en ekstra gang
og legger det på sofaen

sammen med ei lita rosa pute
og et mykt, rosa pledd
Jeg brer ut en flanellsklut på puta
og legger en haug med pent brettede
gaskluter i vinduskarmen,
en rosa smokk,
og så er det klart

For når det er fredag,
kommer nusse hjem
fra avveksling,
og da er det godt å ha
plassen klar
til å legge ned
den tynne, slappe kroppen
når vi kommer inn

Plassen
der hun og jeg
skal tilbringe kvelden, helgen,
som i et vakuum av tid og rom
mens livet lever
et annet sted

Som jeg håper du får fred
fra skrikingen i kveld,
lille venn
Som jeg håper kroppen din
får slappe av


Åh, hvor jeg drømmer om
et liv for deg

Å få tiden til å gå

Når varmen siger inn over landet
som en forsmak på sommer
På en fridag
lokkes de vinterbleke menneskene ut i solen
for å leve

Men hos oss,
når mannen jobber med huset,
og de store barna løper, leker og ler
Er det bare nusse og meg

Og på slike dager
handler alt
om å få
tiden til å gå
Til det igjen blir kveld
og vi kan sove

Så vi triller tur
på de små veiene rundt i nabolaget
Mellom de små, identiske
legoklossehusene
Som ligger tett i tett
Med de små grønne plenene
som det sikkert tar max 10 minutter å klippe
Omgitt av evinnelige tujahekker

I noen av hagene er det mennesker
foreldre og barn som spiller fotball
Eller bare sitter lettkledde og slapper av
og nyter solen

Men mange av hagene er tomme,
menneskene som bor der
er sikkert på tur
På stranden og griller
på båttur
eller kanskje i syden

Alt dette
som jeg egentlig aldri har ønsket meg
Står nå for meg
som selve manifestasjonen
av bekymringsløshet

Vognhjulene triller, skrittene mine krysser
de samme sporene vi følger
gang på gang
Aldri langt hjemmefra
i tilfelle plutselig skriking
eller en akutt krise

Luften er varm, duftende av blomster
fuglene kvitrer
Langsomt går vi
- for å få tiden til å gå

Når vi kommer hjem igjen
har det gått
en halvtime