I år har jeg opplevd førjulstiden som spesielt stressende, med mye jobbing og mange aktiviteter på timeplanen har jeg mange ganger måttet skyve på juleforberedelsene. Men det som er med julaften er jo at den kommer på samme dag hvert år, og da bør jo liksom det meste være i orden. Gavekjøping, innpakking, pynting, juletre, riskrem og julestrømper kan ikke utsettes til romjulen!
Dermed ble det søvn som måtte nedprioriteres i uka som har gått.
Men i går kveld var alt omsider klart, det blir jul i år også!
Jul er tid for ettertanke, heter det, og det gjelder vel særlig for oss som har mistet en som står oss nær, det har stått mye om de terror-etterlatte i pressen denne måneden. Selv har jeg måttet skyve vekk mange av nusse-tankene i år. Det ville rett og slett blitt for overveldende å ta inn over seg hva det faktisk betyr for julefeiringen, at hun ble født syk og måtte dø, og ikke er en livsglad, sprudlende, vakker og inderlig bortskjemt, høyt elsket snart-seks-åring som skulle deltatt av hele sitt hjerte i juleforberedelsene og gledet seg vilt til i kveld. Kanskje for første gang stor nok til virkelig å forstå hele greia med julen, men likevel liten nok til å tro på nissen, og gjøre julen virkelig magisk for hele familien. Alle gavene hun skulle ha fått, det ville vært så lett å kjøpe altfor mye til henne! De vakre små kjolene som har hengt rundt i butikkene nå før jul, jeg har prøvd å ikke legge merke til dem. Som om det liksom kunne la seg gjøre! Hun ville blitt så fin....
Jeg kjenner at å skrive om dette ripper opp i for mange vonde følelser, jeg må bare skyve det unna, igjen, har ikke tid til å la meg overvelde og bli slått i bakken, ikke nå heller. Jeg har valgt livet, nuet, framtiden og håpet, jeg må gå videre, videre. Det er mye her i livet som ikke blir slik man hadde tenkt, kunsten er da å gjøre det beste ut av situasjonen til enhver tid. En konsekvens av det er at jeg har bestemt meg for å bytte jobb, igjen. Jeg skrev jo i høst om jobbtilbudet som kom som lyn fra klar himmel, og om min gamle drøm, og min nye, alternative framtidsplan. Så valgte jeg altså å følge den gamle drømmen da muligheten bød seg, og opplevde vel at det ikke ble så fantastisk som jeg hadde sett for meg, selv om noen av arbeidsoppgavene er helt sinnsykt kule. Og etter bare snaue 2 mnd i den nye jobben fikk jeg nok en gang tilbud om jobb, den jeg egentlig hadde sett for meg at jeg skulle gå for da jeg trodde jeg hadde forsont meg med at det aldri kom til å bli noe av min gamle drøm.
Plutselig satt jeg der med et luksusproblem. To spennende jobber. Gammel drøm - ny drøm. Jeg har tenkt så mye! Vridd hjernen, veid for og imot, brukt både fornuft og følelser, prøvd å tenke ut hva som er best for meg, og for oss som familie. Jeg har grublet så jeg har blitt nesten tussete! Og nok en gang kommet til at jeg sannsynligvis vil angre, uansett om jeg fortsetter i den jobben jeg har nå, eller skifter igjen. Jeg vil begge deler, like mye, på forskjellige måter. Men jeg kan ikke få i pose og sekk. Jeg må tenke på hva det vil koste meg og familien min. Og hva jeg vil bli lykkeligst med på sikt. Så jeg bestemte meg for å bytte. Litt dumt at jeg bare fikk prøvd ut drømmen min i 3 måneder, men på den annen side like greit å gjøre det nå, for ikke å kaste bort enda mer tid. Jeg fortsatt slett ikke sikker på om jeg gjør det rette, men valget er tatt. Og jeg trøster meg selv med at dersom det mot formodning ikke skulle fungere i den nye jobben, så får jeg krype tilbake og be pent om de ikke kan ta meg tilbake der jeg er nå. Jeg starter allerede andre nyttårsdag. Og jeg gleder meg!
Nok en stor omveltning i livene våre er også rett rundt hjørnet. Vi får et nytt familiemedlem! Ungene har mast om dette lenge, mannen har også hatt lyst, men jeg har holdt igjen, tenkt at det vil bli for mye strev. I høst har det blitt mer og mer snakk om emnet, og til slutt har jeg gitt etter og latt meg overtale. Begge ungene har slitt en del på hver sin måte i høst, og jeg klarer ikke fri meg fra tanken på at det kan ha noe med livet med og tapet av lillesøsteren å gjøre, vi foreldre som mentalt ikke var så tilstede som vi burde, et grunnlag og en trygghet som burde blitt lagt i den perioden, som de kanskje ikke fikk, fordi vi var opptatt med lillesøster? Det er ikke sikkert det er derfor de har hatt det vanskelig, og jeg tror og håper at det går bedre med dem nå, men det er hovedgrunnen til at jeg nå sa ja, jeg håper og tror at dette vil bli bra for dem. En ny venn, selskap, kos, moro, og ansvar. Så om bare fem dager kommer det en nydelig liten valp til oss, en strihåret dvergdachs-jente på åtte uker som skal hete Luna. Hun kommer over fjellet fra Bergen, og i hele desember har vi fulgt henne gjennom tekst og bilder på mail og kennelens hjemmeside. Vi har kjøpt hundeutstyr og hundebøker, og etterhvert blitt grundig forelsket i den lille vakringen, jeg også, jeg innrømmer det. Vi aner nok ikke hva vi går til og hva det vil innebære, jeg mistenker at det kommer til å bli masse jobb, men nå kommer hun, og jeg håper det skal bli bra! I år gleder ungene seg mer til den 29. desember enn til selve julaften!
Jeg måtte jobbe på julaften, i år igjen, og skal jobbe hele første juledag også. Men i kveld har jeg noen timer fri, og skal kose meg med familie og god mat og gaver og julefeiring. I hele romjulen har jeg ferie, og da kommer Luna!
GOD JUL!
Innlegg
