Ufattelig vondt...

I kveld går mine tanker til en uendelig vakker, usannsynlig sterk og utrolig tapper liten sjel, som måtte forlate denne verden i kveld.
Du kjempet så tappert, lille venn, men noen kamper er for tøffe for selv de beste blant oss, noen kamper kan selv ikke den aller sterkeste vinne...

For du har vært så sterk, sterkere enn noen kunne tro,
og jeg vet at det er fordi du hadde kjærlighet, uendelig mye kjærlighet fra foreldre som elsker deg over alt i verden og gjorde absolutt alt de kunne og mer til for deg, jeg vet at du kjente det og kjempet deg gjennom krise etter krise for å få fortsette å være hos de som elsker deg så høyt...

Jeg var så heldig å få bli litt kjent med deg, og så heldig å få bli godt kjent med din fantastiske og gode og snille mamma, som jeg har blitt så glad i, og som jeg nå deler en skjebne med som ingen mamma skulle måtte oppleve, å miste et barn.

Det er så vondt og meningsløst og urettferdig og så inderlig inderlig trist, og jeg føler sånn med dem som må fortsette uten sin elskede vesle skatt. Ta vare på hverandre...

"Det led mot aften, din sol gikk ned,
din smerte stilnet, og du fikk fred..."

Sov godt, lille venn, hvil i fred...