Engler I Sneen

Jeg er ingen religiøs person. Jeg tror ikke på noe overnaturlig, som sjelevandring, eller et liv etter døden. Jeg ser ikke for meg nussejenta mi som en engel med hvite vinger som sitter og venter på meg i himmelen, og at vi skal treffes igjen når jeg dør. For meg er døden noe endelig.

Men da jeg så denne snekulen i en butikkhylle før jul i fjor, rørte den ved noe i meg. En liten hvit jente-engel med en 3-4-årings ansikt, som står der i den dansende sneen med et hjerte i hendene. Jeg måtte bare kjøpe den, og nå står den der på minnekisten hennes og passer på hjertet mitt, den delen av hjertet mitt som hun eier, som hun tok med seg for alltid da hun gikk ut av tiden...



Denne vakre sangen om engler i sneen,
har også kommet til å bety mye for meg etter at hun døde:



engler i sneen har sin egen sang
når natta er som svartest
synger de om soloppgang
jeg sto i skyggene i regn og vind
jeg var en fremmed til du åpnet deg og lot meg inn
jeg sto alene helt til du steg frem
jeg var en hjemløs men du gjorde meg til et hjem
du ga meg varme da alt var grått
englene i sneen har sin egen sang for folk som oss

så hold meg bli hos meg og vær her
sov hos meg og vær her
som flyktning og elsker og venn
og la meg bli til en del av deg
låne kropp og sjel av deg
til himmelen revner igjen

englene i sneen vender hjem

engler i sneen har sitt eget liv
de synger om vintern men når våren kommer visner de
engler i sneen har sin egen sang
de synger at alt som lever her og nå tar slutt engang
engler i sneen lager sang av vind
de synger for hvem som helst som åpner seg og tar dem inn
engler i sneen synger uten kor
og når våren kommer går de uten svik og uten spor

så hold meg bli hos meg og vær her
sov hos meg og vær her
som flyktning og elsker og venn
og la meg bli til en del av deg
låne kropp og sjel av deg
til himmelen revner igjen

englene i sneen vender hjem
englene i sneen vender hjem
og englene i sneen vender hjem