Plommas

Blogg om livet som ble snudd på hodet.
Da minstejenta nusse (født feb.2006) viste seg å være sterkt multifunksjonshemmet, tok livet en annen retning. Alt som før hadde vært sant gjaldt ikke mer. Sjokk, vantro, fortvilelse, frustrasjon og sorg preget dagene våre med henne i større eller mindre grad, og vi strevde med å lære å leve på nytt, og takle livet slik det hadde blitt.
Så døde hun fra oss i april 2009, og nå må vi på nytt lære å leve et annet liv, uten vår tapre prinsesse.

søndag 10. februar 2008

Morsdag

Det er morsdag i dag. Jeg fikk ingen gave. Ikke i år heller. Barna er for små til å følge med på slikt, og pappaen deres er ikke en slik som minner dem på det. Han har aldri vært vant til å markere morsdagen hjemmefra heller. Jeg vet ikke om jeg er lei meg. Kanskje litt. Kanskje jeg hadde trengt å bli gjort litt stas på, få en følelse av at jeg duger som mamma. Suksessraten er jo ikke helt på topp akkurat. 66,66% barn som virker. 33,33 % katastrofe. En mamma føler seg aldri bedre enn sitt svakeste barn, har noen sagt. Det er sant det. Heldigvis er barna 100% verdens vakreste. Men det er en mager trøst, føler meg ikke særlig mer dugelig av den grunn. 33,33 % katastrofe, så altoverskyggende. Æsj, dagen er snart over uansett. Nå er det et år til neste gang. Med en farsdag i mellom. Og pappa skal få gave. I år også.

2 kommentarer:

Anonym sa...: Hvis det er noen trøst, fikk ikke jeg noen presanger heller :(

Klart du duger som mamma! Du er en super-mamma!!! *klem*; 10. februar 2008 kl. 22:59
Anonym sa...: Klart du duger som mamma, og du duger mer enn en mamma som har barn som virker 100%. Du duger hele tiden.

M kom med en kopp han hadde laget på kjeramikken i fjor, og det var kjempesøtt, men det var ikke tenkt som morsdagspresang, bare at nå hadde han klart å få den med hjem.; 11. februar 2008 kl. 19:17