Meningsløst

Meningsløsheten er så altoppslukende...
Hvorfor?
Jeg vet svaret, men klarer ikke la vær å spørre.
Hvorfor?! Hvorfor oss?
En grusom tilfeldighet,
en av naturens nykker,
som fikk så forferdelige konsekvenser.
For ei, tapper, vakker lita jente,
som ikke får glede seg over hva livet har å gi,
men lever en eksistens som veksler mellom tomhet og plager.
For hennes søsken, som ikke kan leke med lillesøster,
men som blir hysjet på, og alltid må komme i andre rekke.
For oss foreldre, som i tillegg til sorgen over alt som ikke ble,
må se all lidelsen, og dens enorme ringvirkninger.
Den fryktelige lidelsen, fanget i maktesløshet.
Å alltid kjempe, alltid gjøre vårt aller ytterste,
men alltid komme til kort.
På grunn av en tilfeldighet,
i brøkdelen av et sekund,
med så skjellsettende vonde konsekvenser
for så mange liv.
Det er ingen mening i det.
Det er bare meningsløst.