På en sosial tilstelning i helgen, møtte jeg en nokså perifer kamerat. Han satte seg ned ved siden av meg for å slå av en prat, og etterhvert spurte han hvordan det egentlig går med oss, etter at vi mistet jenta vår?
Jeg syntes det var så fint at han turte å spørre. Han spurte på slik en oppriktig og liketil måte. Og det var godt å kunne få lov å fortelle, hvordan det virkelig går. Ikke bare svare "Jo takk, bra" til alle de som bare slenger ut et "Går det bra?" i forbifarten, og slett ikke er interessert i å høre sannheten.
Det går jo mye bra. Mange ting er ikke bra. Noe kommer aldri til å bli bra.
Og det vil nok aldri mer finnes et helt enkelt svar på hvordan vi har det.
I dag er det 10 måneder siden hun døde.
2024 Stocking Stuffer Guide for Kids, Tweens & Teens
for én uke siden
Innlegg
7 kommentarer:
Synes det er så flott at noen tør å spørre og er oppriktig interessert.
Tenker litt ekstra på deg i dag.
Mange varme klemmer fra englemamma
Godt å bli møtt med åpenhet, slik du ble i helgen!
Tenk, 10 mnd siden Nusse døde...
Jeg opplevde 10 mnd-dagen til Ives bortgang så underlig med tanke på tiden som bare har fløyet forbi, og jeg har bare vært i en eneste tidløs boble...
Mange tanker fra meg!
Og en god klem!
Kjære deg!
Jeg leste gjennom (nesten hele) bloggen din for en tid tilbake og har tenkt så mye på deg.
Det er så sterkt det du skriver og jeg syns du fortjener litt honnør for åpenheten din. Først tenkte jeg at, wow, at hun tør, når du skriver så åpent om hvor utrolig slitsomt det har vært og hvor lite givende livet til Nusse var, hvor lite respons hun gav dere. Men så tenkte jeg at jammen, hvis ikke sånne som deg gjør det, hvem gjør det da? Og hvis hele samfunnet var litt mer rede til å ta i mot folk slik de er og hvordan de har det så hadde kanskje ting vært litt enklere?
Vel, var ikke meningen å komme med noen lang utgreining her. Måtte bare takke deg for at du fortsatt orker å blogge. Vi mistet våre barn på samme tid i fjor. Men min historie er en annen, og din er unik på din måte.
Jeg vil også berømme denne mannen som spurte deg i helgen hvordan du hadde det. Det er ikke så mange igjen lengre som orker å høre tror jeg. Så nyt og takk de folkene som fortsatt gjør det.
En varm klem til deg fra meg som ønsker deg varme, gode dager og overkommelige forferdelige dager(for jeg antar at de fortsatt også kommer...) Alt godt.
Tenker på dere hver dag siden jeg kom over bloggen.
Martine
Hei! Jeg ville bare skrive noen ord til deg. Jeg kom tilfeldig til bloggen din fordi jeg leste om lille Jesper. Ble så rørt over det du skriver, over historiene du forteller, om livet med lille Nusse og tiden etter at dere mistet henne. Så skjønn hun var!Så ufattelig trist og urettferdig at denne nydelige lille prinsessa ikke skulle få et langt og lykkelig liv med alle muligheter.
Jeg vil bare takke for at du deler så mye av dine tanker og erfaringer og gir oss andre så mange ting å reflektere over.
Hilsen en annen prinsessemamma
Englemamma, du er så omtenksom og god, mange klemmer tilbake til deg.
Una, jeg tenker stadig på dere også.
Maria, så leit å høre at du også har mistet et barn... Men takk for ordene dine! Litt av meningen med bloggen er jo å være så brutalt og sjokkerende ærlig om hvordan livet kan være at de som leser kanskje skal bli litt sjokkert eller provosert, men så forhåpentligvis reflektere og tenke at det er ganske bra at jeg tør. Slik som du. Det ble jeg glad for å høre!
Ønsker dere også en god framtid!
Martine, takk for at du tenker på oss og fortsetter å følge oss.
Prinsessemamma, takk for at du skriver pene ord om nusse, takk for at du tok deg tid til å legge igjen noen ord!
Klemmer til alle!
Det er veldig godt når noen faktiskt tørr å spør hvodan det går,hvordan en har det,selvom kanskje ikke altid svaret er det mann håper på..
klem fra miriam
Legg inn en kommentar