4-årsdagen

Så var den her, 4-årsdagen til min vakreste prinsesse.
I dag er det fire år siden jeg fødte ei nydelig, velskapt jente, hun var så fin!
I dag er det fire år siden det skjedde, som kastet så katastrofalt og totalt om på livene våre.
Hvem kunne ane at den deilige lille jenta som ble født denne iskalde lørdagsmorgenen var så syk, og ville bringe med seg så mye sorg og smerte?
Hvem kunne ane at livet hennes skulle bli så vondt, og så kort?

For på bursdagen hennes i år er hun ikke her.
Hun fikk aldri bli fire. Hun er ikke mer.
Det er vanskelig å fatte at noe så vondt kan være sant. Men det er det.
Hun er ikke her.

Det blir ingen bursdagfest i dag. Ingen rosa krone med 4 år på.
Ingen fødselsdagskunngjøring med bilde i avisen, ingen nusse 4 år.
Ingen gaver, skjønt hun hadde jo ikke forstått noe av det likevel.
Ikke frydet seg over oppmerksomheten, kakene.
Hvis hun fortsatt hadde fått leve, hadde det likevel blitt en trist dag i dag, bare på en litt annen måte.

Hvis drømmen hadde fått bli virkelighet, den som bor i de knuste drømmers rom i hjertet mitt, skulle vi sikkert hatt prinsessebursdagsselskap for henne. Spennende gaver, leker og moro. Rosa små jenter med prinsessekroner og verdige miner, med sjokoladekake og is rundt munnen. Hun som et strålende vakkert og lykkelig midtpunkt.
Men drømmen ble smadret for fire år siden, og sorgen over det som ikke ble er minst like stor som sorgen over alt som har vært. Og det blir ekstra tydelig på merkedager som denne.

Jeg vil be alle som leser dette innlegget i dag om å tenne lys, til minne om ei tapper, sterk og utrolig vakker jente som skulle blitt fire år i dag, men som måtte gi tapt for den katastrofale sykdommen som ødela så mye, både det livet hun hadde og den fremtiden hun hadde fortjent.

Hun er ikke her mer, hjelp meg å holde henne levende i hjertene deres!


11. februar 2006, helt ny i verden:




11. februar 2007, ett år:




11. februar 2008, 2 år:




11. februar 2009, 3 år:




11. februar 2010....: