Et halvt år

For et halvt år siden trakk du ditt aller siste åndedrag,
min tapreste, vakreste, elskede vesle nusseprinsesse.
Nå er det et halvt år siden jeg hørte pusten din,
kjente hjerteslagene dine for aller siste gang.
Ettermiddagen før du døde var det ingenting som skulle tilsi
at dette ville bli din siste natt.
Du hadde litt feber, og var litt slapp,
men din siste ettermiddag skrek du ikke,
og du satt lenge på fanget mitt
med øret inntil brystkassen min og slappet fredelig av
mens jeg holdt deg i hånden og strøk deg og hvisket til deg.
Jeg husker jeg syntes vi hadde hatt sånn en fin stund sammen
da jeg reiste meg og stelte deg for kvelden for aller siste gang.
Jeg la deg i sengen for å sove for aller siste gang,
sang nattasangene dine for deg for aller siste gang,
kysset deg på kinnet og klemte hånden din godnatt
for aller siste gang...

Epilog:

Så startet den aller siste kampen,
den kom som lyn fra lettskyet himmel.
Vi kjempet tappert sammen for livet du og jeg,
men jeg skjønte at denne gangen ville det bli for tøft for deg,
og at tiden hadde kommet for å gi deg fred.
Du var så sterk, holdt fast på livet
lenge etter at alt håp var ute,
den lengste natten i mitt liv.

Det er et halvt år siden nå,
døden gjorde deg fri til slutt.
Du lever ikke lenger,
men så lenge det finnes mennesker på denne jorden
som har blitt berørt av din hjerteskjærende historie,
din enorme styrke, grenseløse tapperhet og
dine utrolig vakre smil som du av og til klarte å gi oss ~ tross alt,
vil du alltid være elsket, aldri glemt.

Hvil i fred, kjæreste datter....