Før og etter

Fremdeles hender det rett som det er, at jeg etterhvert som dagliglivet utspiller seg, tar meg selv i å tenke at det er første gang jeg gjør eller opplever en eller annen ting siden nussejenta mi døde fra meg. Det var en så skjellsettende opplevelse å miste henne, at nesten samme hva, blir tid og ting målt i "før og etter" hennes død. Her forleden var vi for eksempel på hytta på fjellet for første gang siden vi mistet henne, nylig var vi på vår første fest. Etter som tiden går blir det selvsagt sjeldnere og sjeldnere at jeg befinner meg i en situasjon hvor slike tanker dukker opp, i starten kom de hele tiden. Jeg husker i dagene rett etter at hun hadde sovnet for siste gang, hvordan jeg tok mat ut av kjøleskapet, og tenkte at "denne kjøpte jeg mens hun enda levde". Eller da jeg kledde på meg, og tenkte at forrige gang jeg hadde på meg dette plagget holdt jeg henne inntil meg...

Første gang vi gikk på kino etter at hun døde var tøff, for forrige gang vi hadde forsøkt å se en film måtte vi løpe avgårde midt i filmen fordi de ringte fra boligen om at hun var blitt forferdelig dårlig, hun vant kampen den gangen, men det ble hennes siste seier... Første 17. mai etter at hun ble borte, de to andre barna ble så flotte i festdraktene sine, men den tredje lille festdrakten måtte henge ubrukt. Første gang på jobb. Første joggetur. Første gang jeg møtte visse mennesker. Første gang jeg kom til visse steder. Første gang jeg hørte spesielle sanger. Første gang jeg spiste spesielle ting, kvelden før hun døde hadde mannen min vært og kjøpt min favoritt-junkfood kebabrull som vi skulle ha til kveldsmat, de ble liggende og ble kalde da vi kjempet hennes siste kamp, de ble aldri spist, og etterpå har jeg helt mistet smaken på kebabrull.

De to andre barna har feiret sine første bursdager uten henne, jeg husket hvor god form hun var i på storebrors bursdag i fjor, det vakre bildet vi fikk tatt av henne den dagen henger ved sengen min. Vi dro på vår første sommerferie, tomrommet etter den friske vesle jenta som skulle vært med oss var så stort! At hun ikke skulle være der da vi kom hjem igjen var så sårt.... Første gangen i svømmehallen der hun også pleide å bade. Første gang med frost i gresset.
Første gang. Første gang. Det har vært så mange første ganger etter at hun ble borte. Så sårt, så vemodig...

Og det vil nok fremdeles bli mange første ganger i tiden framover også, for hun er alltid, alltid med meg i tankene...