torsdag 15. april 2010

Ett år uten deg

Nå er det ett år siden du døde fra meg, min tapreste vakreste prinsesse.
Klokken 05.25 den 15. april 2009 trakk du ditt siste åndedrag, og gikk ut av tiden.

Den siste natten med deg var så lang. Jeg kjempet mot trettheten og søvnen, men kunne ikke tillate meg selv å sovne av. Jeg våket over deg, gjorde det som sto i min makt for at du skulle lide så lite som mulig. Du var så brennende het, over 42 i temp, febernedsettende var nytteløst. Vi hadde deg på det svalende lammeskinnet ditt mellom oss i den store sengen, du lå i bare bleien. Vi strøk deg med en fuktig klut, holdt deg i hendene, ville ikke gjøre det varmere for deg med å ha deg på fanget. Ved hvert åndedrag lagde du stønnende små lyder, jeg håper så inderlig de ikke betød at du hadde det vondt. Øynene dine var halvåpne, men du virket ikke våken. Lyden av pusten din. Ellers stillhet. Time etter time. De verste timene i mitt liv. Så vanvittig tøft å vente på det aller frykteligste....

Pusten din forandret seg etterhvert. Åndedragene hørtes på en måte doble ut. Men de gikk like jevnt. Du tok aldri pauser. Vi holdt hånden på brystkassen din som hevet og senket seg raskt og tungt. Kjente hjerteslagene, det vesle, sterke hjertet ditt raste avgårde. Tiden må ha hatt en annen dimensjon den natten. Det føltes som om vi ventet i evigheter, minuttene sneglet seg avgårde, jeg holdt på å gå fra konseptene, det var uutholdelig! Men jeg bare måtte holde ut. Jeg måtte være sterk for deg, som lærte meg hva tapperhet og styrke er. Så plutselig var det bare slutt. Idet pusten gikk ut av deg etter et åndedrag stoppet hjertet ditt å slå, helt brått, og du trakk bare ikke pusten igjen. Både hjerte og pust gikk helt regelmessig helt til det siste. Jeg så på klokken og registrerte tiden, 05.25. Så skrek jeg. "Hun er død!"

På den vakreste av vårmorgener døde du. Fuglene kvitret utenfor vinduet. Solen rant blodrød idet du begynte på din siste, evige søvn, og vi gikk livet uten deg i møte. Det ble en deilig, mild og solfylt vårdag den dagen. Som for å fortelle oss at livet ville gå videre, at vi måtte og skulle gå videre, etterhvert. For vi har gått videre.
Det betyr ikke at du er glemt. Du er i tankene mine hele tiden, hver time av hver dag. Det er så mye i livet og verden som minner meg om deg. Men sorgen og savnet etter deg er så sammensatt! Som oftest tenker jeg på deg med vemod, på hvor trist og meningsløst det er at livet ditt ble som det ble, og på min knuste drøm om det som ikke ble. Triste, resignerte tanker som jeg bærer med meg i hverdagen, hele tiden. Samtidig fylles jeg med en enorm stolthet over din ufattelige styrke og tapperhet, du var i sannhet en av de små kjempene!

Men av og til slås jeg i bakken av voldsomme følelser, av kompleksiteten i alt sammen, sinnet over at du måtte bli født så syk, skyldfølelsen jeg ikke alltid klarer å skyve vekk, sorgen over livet ditt, sorgen over døden din, savnet, iblandet lettelse for at du fikk slippe og for at lidelsen din ikke er mer, tomheten etter den du var, så vakker du var, så uendelig myk og varm og god, så sterk og tapper, men for god for denne verden, tomrommet etter den du skulle vært, du er med meg i alt, jeg ser deg for meg sammen med oss, slik drømmen var. Det er så overveldende, og jeg lurer på om det alltid skal være slik. Jeg kan ikke se for meg at jeg kan tillate meg å forenkle følelsene mine selv om tiden ubønnhørlig tikker videre.

Nå har det gått ett år uten deg.
Jeg savner deg hele tiden. Både den du var, jeg er så uendelig stolt over deg, den styrken og tapperheten du viste tross alle dine lidelser, og hvordan du tross alle dine begrensninger klarte å sette uutslettelige spor etter deg i hjertene på alle som krysset livsveien din på ulike måter og tok seg tid til å kjenne deg. Og slik vet jeg at du lever videre. Men jeg savner også den du skulle vært, i den framtidsdrømmen som ble knust da du ikke fikk bli født frisk. I hjertet mitt vil jeg alltid være mamma til tre. I livet mitt vil det alltid være et tomrom.
Etter deg, min tapreste, vakreste. Mamma elsker deg for alltid. Sov søtt, mitt hjerte....

21 kommentarer:

Siv sa...

Kjære kjære vennen min!
Min varmeste tanker er med dere i dag. Jeg håper dere er sammen og skal finne på noe hyggelig for å hedre vakre Nusses minne. Her er allerede et lys tent og det skal få brenne hele dagen.
Sov søtt vakreste Nusse. Du vil alltid ha en stor varm plass i hjertet mitt. Og til et slitent mammahjerte: Ta godt vare på deg selv og vit at jeg er her. Veldig gla i deg, vennen. Husk å la noen ta litt vare på deg i dag.
Store tårevåte klemmer fra meg

Una sa...

Kjære deg,

Jeg måtte lese innlegget ditt stykkevis i dag, og tilslutt lese det én gang til i sin helhet. Det var så altfor sterkt og jeg har strigrått meg gjennom ordene dine. Dine vakre, sorgtunge ord og tanker om den siste tid og stund med din Nusse her på jorden...

Mine tanker går til deg og dine i dag.

Nusse - for alltid i hjertet...

En varm klem
Una

Anonym sa...

Kjære plomma og plommafamilien. Tenker masse på dere i dag og tenner et lys for lille vakre nusse, sterk lesing og er meget imponert over hvordan du forteller hvordan dere har det. Ta vare på hver andre både i dag som er veldig speisell men også i hverdagen. Vakme tanker til deg og dine plomma.

Anonym sa...

Kjære Plomma

Mange tanker går til deg i dag. I dag skal jeg tenne et lys for Nusse,den nydelige jenta di.Og dere vil være i tankene mine i dag..


Mange varme klemmer fra Maddie

Gøril sa...

Jeg vet ikke hva jeg skal si kjære vennen min, dette er så tungt. Det er så trist, og tårene flommer over her jeg sitter. Du skriver så enormt sterkt, jeg kjenner de vonde følelsene dine gjennom hvert ord du skriver. Sterke sterke ord.

I dag tenner jeg et rosa lys for den vakreste prinsessen. Tilde har på seg en Hello Kitty-genser, slik kan jeg vise min medfølelse gjennom henne.

Tenker så mye på dere, og forstår ikke at det allerede har gått ett år.

Glad i deg vennen min. Håper vi sees snart.

Cicilie sa...

1 lys tennes i dag for lille Nusse.

Siri sa...

Jeg har ikke ord, kjære Plomma. Jeg har tent et lys for den vakreste av skatter, og du og lille Nusse er i tankene mine. I dag er en dag for å minnes den tapre og usigelig vakre lille jenta di, som kjempet så hardt og så lenge før hun måtte få hvile. Det er helt uforståelig at det allerede har gått et år.

En stor og varm knuseklem fra meg.

Kathrine H sa...

Så sterkt og trist å lese dette. Jeg håper den nydelige lille datteren din har det godt der hvor hun er nå.

Mange gode tanker går til deg og din familie.

Siv sa...

Noen ekstra klemmer til deg vennen min!

Solveig (Lillemann) sa...

Kjære, kjære deg.
Jeg sitter med en stor klump i halsen og kjenner tårene presser seg på.. :`(
Et rosa lys skinner her inne, om kapp med solskinnet ute, til minne om vakreste nusse.
Jeg håper dere kan få en fredelig dag sammen til å minnes deres umistelige skatt. Hun lever videre i deres hjerter og hos så mange som hun berørte så sterkt, slik som hun gjorde med meg.
De varmeste tankene og klemmene sendes til dere som for alltid vil mangle en prinsesse hjemme hos dere..

Hvil i fred og sov søtt vår vesle, skjønneste venn <3.

★ Heidi ★ sa...

Heisann! Fant bloggen din via Göril. Det er sterkt det du beskriver her... Jeg kan jo ikke fatte hvor vondt det gjör, men bare tanken paa aa miste et av mine barn gjör saa vondt o gjör meg kvalm.
Tenker paa dere i dag og sender en cyberklem fra Spania.
Heidi.

MonicaL sa...

Tenker på dere på denne spesielle dagen. Mange klemmer fra Monica (Olves mamma).

Lene sa...

Sender deg og din familie, og den umistelige jenta deres mange varme tanker i dag. Det er så trist at noen skulle måtte miste det kjæreste de har.
Håper at omgivelsene gir dere tid og rom til å sørge og kanskje minnes alt det gode også i dag.
Trøsteklem

Siljr sa...

Har lest bloggen din gjennom Gøril sin blogg.. Ble dypt preget av historien din, deres... Det er tydligvis mange som følger med dere i dag, og dagene som kommer... Jeg inkludert... En god klem fra en ukjent..

Mariann sa...

Jeg ville bare gi deg en stor klem. Du kjenner ikke meg, men jeg har funnet bloggen din gjennom Goeril og lest litt av det du har skrevet.
Det er forferdelig vondt aa miste noen og merkedagene vil alltid vaere tunge. Haaper allikevel at du ogsaa kan kose deg med noen av de gode minnene.

Stor klem

Camilla sa...

Mange tanker til dere på en tung dag.
Lyset for nusselita er tent.

Gode klemmer fra Camilla.

Plomma sa...

Tusen takk for ordene deres, omtanken og klemmene deres, alle sammen. Det varmer! Det er uendelig godt å vite at hun fortsatt vil bli husket i mange mange hjerter, min aller aller vakreste tapreste vesle prinsesse...

Anonym sa...

Kjære Plomma.

Tror innlegget mitt ble borte...


Jeg har tenkt masse på dere idag, tenner et lys for Nussemor.


Varm klem fra Martine

Anonym sa...

Kjære Plomma
Nusse og du er stadig i tankene mine.
Stor klem fra Jeanette, bofse

Karianne sa...

Kjære Plomma
Nusse vil alltid bli husket. Nydelige lille jenta. Tøffe sterke lille jenta, som kjempet og kjempet.
Klemmer til Plomma og hele plommefamilien fra Karianne

Karianne sa...

Hei Plomma!
Kjenner deg ikke, men fant bloggen din gjennom Gøril. Tårene triller her jeg sitter, får så vondt i mammahjertet mitt, og kan ikke få sagt det nok hvor tøft dette må være for deg. Du virker utrolig sterk, og var garantert en fantastisk mamma for den lille prinsessen din. Hun hadde det nok så fint hun kunne de siste timene, med dere rundt seg som kun ville og gjorde det beste for henne.
Håper tiden leger den værste sorgen og at dagene etterhvert blir fyllt med kun gode minner. Det er lov å håpe:)
Hilsen Karianne