Høst

Høsten har festet grepet på oss nå. Plutselig en dag var luften bare kaldere, riktig hustrig, og bladene på trærne har så smått begynt å gulne, falle. Huset vi bor i er gammelt, det blir fort huskaldt, varmepumpa har gått en stund allerede, raggsokkene og pleddene er tatt fram. Det er så mørkt om kveldene nå, og jeg tenner stearinlys for å gjøre det litt hyggeligere.

Jeg liker ikke høst jeg, liker ikke kulde og mørketid og slaps og vått. Det har jeg aldri gjort (hvorfor kan ikke noen bare flytte Norge sånn ca 25 breddegrader lenger sør?!), men etter at nusse kom til har vinterhalvåret blitt enda mer trøblete og trasig. Jeg hører det i brystet hennes allerede. Slimet, den litt hvesende, tette pusten som setter seg i brystet hennes når det blir kaldt, og bærer bud om en slitsom vinter både for liten og stor. Alle klærne som må på, så vanskelig og tungvint i forhold til på sommerstid når vi bare kan fyke ut døra uten noe ekstra, særlig når hun ikke kan hjelpe til selv, og når hun blir så stor og tung. Detektivarbeidet for å finne gode og funksjonelle høst- og vinterplagg til en gelebaby på 2,5 år, 91 cm og 10,5 kg. Det går relativt greit i år, men fra neste vinter av blir det vanskeligere å finne bodyer og hele dresser i så store størrelser, som ikke skal koste flesk.

Neste år. Lever hun da? En del av meg forsøker å innstille meg på at hun kan få et langt liv, og prøver å tenke framover. En annen del av meg tør ikke ta noe for gitt. Vinteren er tøff for slike skjøre små funksjonshemmeligheter, hva som helst kan skje. Jeg får meg for eksempel fortsatt ikke til å kjøpe klær til henne i neste års størrelse, selv om jeg kanskje er heldig og kommer over noe bra som er vanskelig å få tak i eller et godt tilbud.

I går var jeg gal og kjøpte en fryktelig dyr fleecekjolegenser til henne fra CupCake by Pure Kids. Ingen av de andre barna har fått et så dyrt plagg i den alderen (bortsett fra vinterdress og vinterstøvler, da) og knapt nok siden. Men den var så nydelig! Hennes farger, rosa og brun. Og det er det eneste jeg kan gjøre for henne, i tillegg til det helt basale. Sørge for at hun er ren, velstelt og fint kledd, så hun gir et best mulig inntrykk og oppnår mest mulig velvilje hos de fremmede menneskene hvis kontinuerlige omsorg hun er prisgitt, totalt uten evne til å være sitt eget talerør.

Så da hun dro hjemmefra i morges, var det iført en drøm av en fleecekjolegenser, og så vakker at det gjør vondt, på flere nivåer enn ett...