Første uke med trygdebil

...er nå over!

Det er utrolig deilig med stor plass, bare hive vogna inn bak uten å måtte brette den sammen alle veier, god plass til bagasje og til å bevege seg rundt inni bilen. Klimatronic-anlegget synes også å virke fint, og har noen fiffige detaljer.
Ungene synes at det er helt storveies med nybilen, hvert sitt sete, god plass, masse spennende lys og ventiler og knapper i taket, og festlige rullegardiner i vinduene, de har fått seg noen turer opp og ned allerede. Foreløpig er det også de store ungene som har hatt mest moro med turneysetet.
Det diggeste er likevel at når vi kommer ut om morgenen for å kjøre til skole og dagtilbud, er bilen isfri, med varm motor og varm inni, automatisk tidsurstyrt DEFA varmepakke er virkelig å anbefale!!!
I tillegg har den fjernstyrt dieselvarmer, så vi er ikke avhengig av strøm engang!

Men akk, så dum bilen er! Den kan jo ikke gire eller gasse selv!
Og så så lat!
Etter å ha kjørt biler med automatgear, cruisekontroll og sprek motor de siste 8 år, er dette jammen litt av en overgang. Denne evinnelige giringen, det er faktisk lett å glemme å gire når man er vant til at bilen klarer sånt selv! Ikke, sier du? Jooo, det er det!
Og kjøre forbi? Det er bare å glemme.... Gassen i bånn, og det skjer ingen ting, innen det har blitt fart på kjerra er forbikjøringsmuligheten forlengst over. Dette skal liksom være turbo!?
Setene er heller ikke spesielt gode, det var noe helt annet med de skinntrukne sportssetene i den forrige bilen, eller DeLuxe sofastolene i bilen før det. Den forrige hadde dessuten multifunksjonsratt, med betjening av stereo, kjørecomputer og navigasjon fra rattet.
Nybilen derimot, er så stor at jeg omtrent ikke rekker bort til bilradioen engang, og jeg er ikke liten.

Ja, en uke er gått, og tenk at det var dette vi ventet så lenge på.
Og at det nå er dette vi trenger.
Jeg får forsøke å glede meg masse over god plass og isfrie ruter.