Det er psykisk tortur
å leve med et barn
som plages så mye
og lever så lite
som deg -
aldri vite når
du får neste skriketokt
eller anfall
eller nesten kveles av oppkast
Det er tortur
for mammahjertet
å måtte se deg lide
uten å forstå
uten å kunne hjelpe
eller i det minste trøste
Det er så uutholdelig
å vite at den jenta
du kunne vært -
og som vi har fått se
små vidunderlige glimt av
en håndfull ganger -
ikke får sjans til
å slippe ut
Det er så grusomt
at det ikke lenger finnes håp
om en bedre tilværelse for deg
så vondt å leve uten håp
i sorg
over den du skulle vært
i fortvilelse
over hva framtiden din
vil bringe
i redsel
for at livet ditt skal bli langt
og redsel
for å miste deg
Det er tortur
konstant
og jeg er så uendelig
uendelig lei meg
30 Easter Basket Stuffers for 2024
for 2 måneder siden
Innlegg
1 kommentar:
Vi vet ikke hvor godt vi har det som har friske barn. Jeg leser tekstene dine, og jeg skal lese mer av dem. Sorgen er en del av livet, sa en prest på radioen i morges. Jo - den er nok det. Men ikke den konstante sorgen. Takk for at du deler din flik av livet med oss andre. Det gir meg et innblikk i en annen verden. "Helt til den bitre slutt", sier du i en tekst (Mirakel). Det er da man fryser litt og ikke kan noe for at tårene kommer.
Legg inn en kommentar