søndag 12. september 2010

Remembering

Go ahead and mention my child,
the one that died, you know.
Don't worry about hurting me further,
the depth of my pain doesn't show.

Don't worry about making me cry,
I'm already crying inside.
Help me heal by releasing
the tears that I desperately hide.

I'm hurt when you just keep silent,
pretending it doesn't exist.
I’d rather you mention my child,
knowing that she's dearly missed.

You ask me how I'm doing,
I say "pretty good" or "fine".
But healing is something ongoing
I feel it will take a lifetime.

If I could have a lifetime wish,
a dream that would come true,
I'd give my all, my everything
to live my life with you.


A thousand words won’t bring you back,
I know, because I've tried.
And neither will a thousand tears,
I know, because I've cried.

You left behind a broken heart
and happy memories, too.
But I never wanted memories,
I only wanted you...
                                    ~ukjent

3 kommentarer:

Siv sa...

Kjære vennen min!
Et nydelig og sårt dikt som beskrev så mye av det som er inni deg.
Jeg er så gla i deg og den vakre familien din. Husk at jeg er her når du trenger meg.
Varme klemmer

Siri sa...

Nydelig dikt!!! Beskriver så godt hvordan det føles. På tur med 5 studievenninner i helga, ikke før lørdagskvelden spurte noen om hvordan det gikk. Sjettemann kom først da, og noe av det første hun spurte om , hvar hvordan det gikk og hvordan det hadde vært å miste barnet mitt. Helt indiskret, direkte, ved kaffebordet etter middagen. Endelig fikk jeg fortelle!!! Endelig kunne jeg slutte å konstant klype meg i hendene for å døyve smerten.
Du har så fin blogg!!
Stor klem fra Siri

Miriam sa...

det var ett fint dikt . kjempe fin blogg du har ,stadig innom å leser her ,selvom jeg ikke altid legger igjen noen spor .

låner diktet ,håper det er greit .?