Så var sommerferien helt slutt.
Fredag ettermiddag hentet vi nusse fra ferieavvekslingen, etter nettopp å ha kommet hjem fra en hektisk men opplevelsesrik feriereise.
Jeg skulle ønske jeg hadde blitt gladere for å se henne igjen, etter 12 dager borte fra henne. Jeg skulle ønske jeg hadde savnet henne mer. Jeg skulle ønske det flyktige gjenkjennelsessmilet hun smilte da hun hørte stemmen min hadde gjort meg varmere om hjertet, hadde føltes godt lenger. Men det varte så kort. Og etter 10 minutter hjemme var det som om vi aldri hadde vært borte.
Ferien er over, og jeg er så sliten. Sene kvelder, tidlige morgener, hektiske dager, dårlig søvn på luftmadrass i et kvelende varmt telt, og på en klumpete gammel campingvognsofa. Og rett hjem til totalt hjelpesløse nusse, som vekker meg mangfoldige ganger hver natt, må snus, trenger smokken, hoster og må ha hjelp til å fjerne slim, eller bare finner ikke roen. Jeg trenger å HVILE, sove... Men ferien er over, nå er det ett år til neste sommer. Og været bærer allerede bud om høst.
Forhåpentligvis har barna fått mange gode opplevelser og minner å leve på når det går mot høst og vinter og mørkere tider. For denne ferien var hva de trengte, på deres premisser, ikke mine.
30 Easter Basket Stuffers for 2024
for 2 måneder siden
Innlegg
1 kommentar:
Du skriver så godt, Plomma. Det er tøft å lese hvor lite ferien hjalp DEG. Jeg kan ikke annet enn å håpe at fremtiden vil bringe bedre tider, der Plomma kan nyte livet igjen. Som det er nå, virker det som det bare er sjeldne øyeblikk og fine stunder som skal veie opp for alt det tunge, og det er ikke alltid nok til å få vektskåla med livsglede til å løfte seg.
Mange varme tanker fra en annen mamma.
Legg inn en kommentar