Gjensynsglede

Når jeg kommer for å hente deg
hører jeg pusten din lenge før
jeg har kommet bort til deg
den raske kaffetrakterpusten
som jeg kjenner så godt

Jeg begynner å prate til deg borti gangen
med det helt spesielle tonefallet
og de spesielle ordene
som bare jeg bruker
i håp om at du skal vite
at det er meg

Jeg setter meg ned hos deg
og tar den vesle hånden din
mens jeg fortsetter å prate
det tar en stund, men så ser jeg
at bevegelsene dine forandrer seg
bittelitt, blir litt større, litt kraftigere

Og så, i noen få deilige sekunder
sprekker det vakre vesle ansiktet ditt
opp i et vidunderlig smil
og i hjertet mitt vet jeg
at du kjenner meg

Øyeblikket er over så altfor fort
ansiktet ditt blir uttrykksløst og tomt igjen
øynene glir ut, blunkende
kroppen stiv
og mammahjertet fylles igjen av tvil
og smerte
over alt som ikke fikk bli