Gjensynsglede

Når jeg kommer for å hente deg
hører jeg pusten din lenge før
jeg har kommet bort til deg
den raske kaffetrakterpusten
som jeg kjenner så godt

Jeg begynner å prate til deg borti gangen
med det helt spesielle tonefallet
og de spesielle ordene
som bare jeg bruker
i håp om at du skal vite
at det er meg

Jeg setter meg ned hos deg
og tar den vesle hånden din
mens jeg fortsetter å prate
det tar en stund, men så ser jeg
at bevegelsene dine forandrer seg
bittelitt, blir litt større, litt kraftigere

Og så, i noen få deilige sekunder
sprekker det vakre vesle ansiktet ditt
opp i et vidunderlig smil
og i hjertet mitt vet jeg
at du kjenner meg

Øyeblikket er over så altfor fort
ansiktet ditt blir uttrykksløst og tomt igjen
øynene glir ut, blunkende
kroppen stiv
og mammahjertet fylles igjen av tvil
og smerte
over alt som ikke fikk bli

Smilehull

Nusse har et smilehull i venstre kinn,
jeg hadde glemt at det var der
for hun smiler aldri nok
til at det synes

Men i dag kom det til syne
da hun fortrakk ansiktet
i en pinefull grimase av anfall og smerte

Og plutselig husket jeg
hennes tidlige smil som liten baby,
dette vakre smilehullet
hvor glad jeg ble for at det var der
hvordan jeg gledet meg til å få se det
igjen og igjen

Nå hadde jeg glemt at det var der
for den friske jenta vi trodde vi hadde fått
er borte for lenge siden

Den nusse vi har nå
har så altfor lite
å smile for

Tortur

Det er psykisk tortur
å leve med et barn
som plages så mye
og lever så lite
som deg -
aldri vite når
du får neste skriketokt
eller anfall
eller nesten kveles av oppkast

Det er tortur
for mammahjertet
å måtte se deg lide
uten å forstå
uten å kunne hjelpe
eller i det minste trøste

Det er så uutholdelig
å vite at den jenta
du kunne vært -
og som vi har fått se
små vidunderlige glimt av
en håndfull ganger -
ikke får sjans til
å slippe ut

Det er så grusomt
at det ikke lenger finnes håp
om en bedre tilværelse for deg
så vondt å leve uten håp
i sorg
over den du skulle vært
i fortvilelse
over hva framtiden din
vil bringe
i redsel
for at livet ditt skal bli langt
og redsel
for å miste deg

Det er tortur
konstant
og jeg er så uendelig
uendelig lei meg

Når det er fredag...

...og huset er så ryddig
som jeg orker,
støvet er tørket
og støvsuget vekk -
tar jeg fram et lammeskinn
banker det en ekstra gang
og legger det på sofaen

sammen med ei lita rosa pute
og et mykt, rosa pledd
Jeg brer ut en flanellsklut på puta
og legger en haug med pent brettede
gaskluter i vinduskarmen,
en rosa smokk,
og så er det klart

For når det er fredag,
kommer nusse hjem
fra avveksling,
og da er det godt å ha
plassen klar
til å legge ned
den tynne, slappe kroppen
når vi kommer inn

Plassen
der hun og jeg
skal tilbringe kvelden, helgen,
som i et vakuum av tid og rom
mens livet lever
et annet sted

Som jeg håper du får fred
fra skrikingen i kveld,
lille venn
Som jeg håper kroppen din
får slappe av


Åh, hvor jeg drømmer om
et liv for deg