mandag 17. mars 2008

En magisk stund

Så sjelden. Så verdifull!


fredag 14. mars 2008

Mirakel

Jeg har levd for lenge og sett for mye til å tro på mirakler. De skjer dessverre bare ikke. Men en liten del av meg kommer aldri til å klare å slutte å drømme om et mirakel for den vakre nussejenta mi. For det må et mirakel til for at hun skal få det livet jeg ønsker for henne. Det er så paradoksalt, jeg trenger så veldig et mirakel! Og så vet jeg så godt at de ikke finnes. Ikke ekte mirakler. Ikke slike som reparerer gener og gjør celler friske. Ikke slike som virkelig betyr noe.

Det er så vondt å leve i den brutale, rasjonelle, trøstesløse virkeligheten. Når det irrasjonelle håpet og drømmen om mirakelet er så mye mer forlokkende. Det er så jeg har lyst til å flykte inn i drømmen og aldri komme ut igjen. Drømmen er så deilig. Virkeligheten er så fryktelig. Men jeg kan ikke. Nusse trenger meg her hos seg. Helt til den bitre slutt skal jeg være her hos henne. Men så lenge hun har hjerteslag, og pust, og varme, kommer drømmen til å leve, drømmen om det umulige mirakelet.

tirsdag 4. mars 2008

Avveksling

Avveksling er en fantastisk oppfinnelse, og helt nødvendig for oss ihvertfall, hvis familien ikke skal falle helt fra hverandre. Det er da vi kan gjøre vanlige familieting, ta ting på impuls, bare kaste oss i bilen når som helst og dra nesten hvor som helst, med ei brødskive i handa, eller en pose boller fra butikken, dra på kino, bowling, sykkeltur, tur i skogen, tur til sjøen, shopping, det er nesten bare fantasien som setter grenser.

Det er da storebarna ikke må hysjes på, ikke må vente, kan få mammas og pappas fulle oppmerksomhet, kan få bestemme, kan få oppleve det Italia de fortjener. Det er da det går an å gjøre noe så enkelt som å ta seg en dusj eller henge opp litt tøy selv om den ene forelderen er ute, det er da vi kan jobbe sammen i hagen, sammen i huset, være et team. Da vi kan få noen til å se etter storebarna og få litt voksentid, bare vi. Da sover jeg hele natta.

To døgn i uka i tre uker, og fem døgn den fjerde uka, har vi avveksling, hun drar på onsdags morgen, tirsdag den fjerde uka. Når hun har dratt legger jeg alle kluter og klær fulle av slim og oppkast til vask, henger lammeskinnene til lufting, setter terapistolen og huska i en krok, og legger sofaputa og pleddet hennes inn i sansekassen. Snart er klutene og de små plaggene rene, tørre, brettede og tilbake i skuffene sine. Lammeskinnene er luftet og banket og børstet og rullet og lagt vekk.

Det er som om hele hun nesten blir ryddet vekk, og det er få ting i huset som minner oss på at hun i det hele tatt finnes. For en stakket stund kan jeg nesten glemme at jeg har henne, nesten glemme alle bekymringene og den tunge hverdagen. For en ukomplisert tilværelse! Fredag ettermiddag kommer hun hjem, søndag den fjerde uka. Og det er som om hun aldri hadde vært vekk.

lørdag 1. mars 2008

MR ble utsatt

Det ble ikke noen MR. Min tapre nusse ble syk med en ny lungebetennelse bare noen timer før. Og det fortviler og frustrerer meg på så mange ulike nivåer!

Jeg ønsker meg så veldig en rolig seilas i smult farvann, uten bølger og storm og skjær som hindrer oss i å komme videre, holder oss tilbake, på akkurat det samme stedet.

Jeg ønsker ro, og glede, og i det minste bittelitt framgang.
Jeg trenger en solskinnsdag.